|
|
Simone de
Beauvoir (1908-1986) hører til Frankrikes viktigste filosofer på 1900-tallet og
regnes som en av feminismens mødre. Kvinnens posisjon er et sentralt tema i
hennes forfatterskap – et emne hun nærmer seg med en stor grad av filosofisk,
kulturell og samfunnsmessig refleksjon.
De Beauvoir vokser opp i en streng katolsk familie, og i hele hennes liv retter
hun seg mot borgerskapets konformisme og „tyranni” som oppveksten preges av.
Minnene fra oppveksten er bearbeidet i selvbiografien Mémoires d'une jeune
fille rangée (1958).
Hun studerer filosofi ved Sorbonne-universitetet i Paris og blir en av de første
kvinnelige filosofilærere i Frankrike. I løpet av studietiden møter hun sin venn
og etter hvert kjæreste, filosofen Jean-Paul Sartre. Begge utøver stor
innflytelse på hverandres forfatterskap og filosofiske verk.
Med de to eksistensialistiske romanene, L'Invitée (1943) og Le Sang
des autres, (1945) får de Beauvoir et gjennombrudd som forfatter.
1949 utkommer Le Deuxième Sexe, som fort blir en verdensomspennende
suksess. Her belyser hun patriarkatets kvinneundertrykkende mekanismer og skaper
en teoretisk basis for datidens nye kvinnebevegelse. I dette verket fremmer hun
tesen om at kvinneundertrykkingen er samfunnsmessig betinget. Ifølge Beauvoirs
eksistensialistiske terminologi tilskrives mannen en subjektsposisjon, mens
kvinnen defineres som mannens andre – le deuxième sexe – og plasseres i en
passiv rolle.
Verket gjør henne til en av Frankrikes fremste intellektuelle, hun blir invitert
av ulike regjeringer. Hun reiser gjennom Europa, Nord-, Sentral- og Sør-Amerika,
Midtøsten, daværende Sovjetunionen og Kina. Reiseerfaringene er samlet i ulike
reportasjer og dagbøker. I 1954 mottar hun Prix Goncourt for romanen Les
Mandarins.
Sammen med Sartre engasjerer hun seg mot Vietnam- og Algerie-krigen, og fra
1970-tallet stiller hun seg til „à disposition du mouvement féministe
international“ (til disposisjon for den internasjonale kvinnebevegelsen). Hun
var en av de første som forsvarte retten til abort.
Når Sartre blir syk, pleier hun ham frem til hans død i 1980. Et år senere
utkommer La Cérémonie des adieux, de Beauvoirs tilbakeblikk på de siste
årene i Sartres liv.
|