Litteratur- og mediavev

 

 

 

George Perec

 

 

Georges Perec (1936-1982) står bak en omfattende og variert litterær produksjon. Hans forfatterskap særpreges av en bevisst og eksperimentell bruk av litterære virkemidler og fortellermåter. Romanene hans er svært forskjellige både når det gjelder tematisk innhold og stilistisk utforming.

Debutromanen Les Choses. Une histoire des années soixante (1965) skildrer hverdagslivet til et ungt par. Romanen problematiserer forestillingen dette paret har om lykke. På ulike måter er lykke for dem forbundet med ting og gjenstander, og forblir dermed uoppnåelig.

I romanen Un homme qui dort (1967) beskriver Perec en ung mann som en dag bestemmer seg for å oppleve likegyldighet og ensomhet. Han velger å tre inn i en tilstand av fullstendig isolasjon og slutter å engasjere seg i omgivelsene. Når studiekollegaer ringer på døren, åpner han ikke opp og han lar være å møte opp til en viktig eksamen. Romanen er spesielt interessant på grunn av fremstillingsmåten Perec har valgt. Teksten er skrevet i ”du-form”. Dette grepet skaper på ingen måte større nærhet til leseren, men etablerer snarere en nærmest steril distanse – noe som understreker tematikken i boken.

1967 slutter Perec seg til gruppen Oulipo (Ouvroir de Littérature Potentielle), en gruppe forfattere som har som formål å utvide språket ved å stille strenge formale krav til litteraturen. De skriver blant annet palindromer (tekster som kan leses både forfra og bakfra og som er helt like uansett fra hvilken side man leser dem) eller lipogrammer (tekster som er utformet uten at en bestemt bokstav er blitt benyttet). Romanen La Disparition (1969) har Perec skrevet som lipogram. Han skildrer den syke Anton Voyls plutselige forsvinning uten å bruke bokstaven E.

Perecs barndom var preget av nazistenes okkupasjon av Frankrike. Som sønn av polske jøder mister han begge foreldrene i løpet av andre verdenskrig. Faren faller ved fronten og moren dør i en konsentrasjonsleir, og han vokser opp hos en tante.  Barndomstraumene er bare i liten grad eksplisitt bearbeidet i hans verker, men gjennomsyrer tekstene hans på et underliggende plan. Selv har han uttalt at det å skrive er hans måte å minnes foreldrene på – å skrive er for ham: ”et minne om deres død og en bekreftelse på mitt liv.” Og i romanen W ou le souvenir d'enfance (1975) som skildrer en manns konfrontasjon med sin fortid, har Perec vevet inn sterke selvbiografiske elementer.

La Vie mode d'emploi (1978) regnes for å være Perecs viktigste roman. Teksten skildrer livet i en boligblokk over et halvt århundre. Romanen innledes med en refleksjon omkring puslespill. Puslespill er en sentral metafor i teksten og gjenspeiles i romanens oppbygning. Hvert kapitel beskriver et bestemt rom eller sted i blokken. De enkelte beboernes skjebner rulles opp. Skildringene er presise og på en nærmest systematisk måte føyer de parallelle historiene og mange detaljene seg sammen til en enhet – som biter i et puslespill.

1982 dør Perec av lungekreft, bare 46 år gammel. Hans siste roman 53 jours forblir ufullendt. Hans venner utgir det uferdige manuskriptet syv år senere. Tittelen henspiller på Stendahls roman La Chatreuse de Parme som ble skrevet i løpet av 53 dager.  Romanen 53 jours består av en vev av intertekster, ikke minst fra Perecs eget verk.
 
 

 

 

 

 

Nettsider om George Perec

Perecs tekster forutsetter et stort ordforråd, men vil likevel være tilgjengelige for personer med franskkunnskaper på viderekomne nivå . Vi anbefaler å lese ham på originalspråket eventuelt parallelt med  en oversettelse. Les Choses. Une histoire des années soixante og La Vie mode d'emploi foreligger i norsk oversettelse.

 

 

 

 

  (Lenker til sider på fransk)

Hjemmesiden til Assosciation George Perec

Perec og hans verk

Utdrag fra Les Choses. Une histoire des années soixante

Analyse av Un homme qui dort

Omtale av  La Disparition

Side om Oulipo-gruppen

Se også:

La Francophonie, portail de littérature francophone