Litteratur- og mediavev

 

 

 

Jean Paul Sartre

 

 

Sartre (1905-1980) ville ha fylt 100 i 2005 – et jubileum som ble markert omfattende både i Frankrike og internasjonalt. Som filosof og forfatter med et stort politisk og samfunnsmessig engasjement regnes Sartre blant Frankrikes viktigste og mest innflytelsesrike intellektuelle i det 20. århundre. Hans tenkning har vært utgangspunkt for mange retninger på 1900-tallet.

Den filosofiske tenkningen Sartre tilhører – eksistensfilosofien – baserer seg på tenkere som Kierkegaard, Heidegger og Husserl. Sartre definerer eksistensialismen som en form for humanisme. For å kunne leve autentisk må vi, ifølge Sartre, ta livet i sin helhet – også meningsløsheten – innover oss. I Sartres filosofi er frihetsbegrepet svært viktig. Han hevder at ”Mennesket er dømt til frihet.” Denne friheten er imidlertid bare abstrakt ettersom enhver situasjon tvinger mennesket til å handle. Sartres tidlige verk gjenspeiler en individualistisk orientert tenkning, men han utvikler med tiden en mer samfunnsorientert, marxistisk inspirert filosofi.

Etter embetseksamen i filosofi i 1929 begynner Sartre å arbeide som gymnaslærer og debuterer etter hvert både som skjønn- og faglitterær forfatter. Som forfatter benytter han seg av nærmest alle genrer, bortsett fra lyrikk. Ved siden av filosofiske tekster, som L’être et le néant (Væren og intet, 1943) og Critique de la raison dialectique (Kritikken av den dialektiske fornuft, 1960), står Sartre bak en rekke romaner og teaterstykker. På ulike måter reflekteres Sartres eksistensfilosofiske tankegods i hans skjønnlitterære verk. Hans første roman La Nausseé (1938) kretser omkring følelsen av meningsløshet. Sartre skildrer en ung mann, Antoine Roquetin, som befinner seg i en livskrise. Roquetin opplever at hans eksistens ikke har noe mening og han klarer ikke lenger å engasjere seg i noe.

I begynnelsen av annen verdenskrig deltar Sartre i krigshandlingene og blir tatt til fange. Han tilbringer nesten et år i en leir i Tyskland – noe som blir et vendepunkt for ham, han blir i større grad opptatt av samfunnsspørsmål og politikk. Trilogien Les chemins de la liberté (1943-47) vitner om overgangen fra en mer individorientert til en i større grad felleskapsrettet tekning hos Sartre. I trilogien bearbeider han sine erfaringer som fange under krigen og problematiserer forfatterens ansvar og mulighet for engasjement i politiske konflikter.

Før krigsslutt tar Sartre avskjed fra lærergjerningen for å leve som forfatter. Sammen med blant andre filosofene Simone de Beauvoir og Merleau-Ponty stifter han i 1945 Les Temps Modernes, et politisk og kulturelt tidsskrift på venstresiden, som får stor innflytelse. Allerede som 24-åring ble Sartre kjent med filosofen og forfatteren Simone de Beauvoir som han forblir sterkt knyttet til gjennom hele livet. Begge påvirker hverandre på mange måter.

I teaterstykkene tematiserer Sartre eksistensfilosofien ved at han viser oss personer som i en gitt situasjon tvinges til å velge. I Les mouches ( 1942) belyser Sartre sine ideer om frihet gjennom den greske myten om Orestes som hevner drapet på sin far ved å drepe sin mors nye ektemann. Huis Clos (1944) og Les mains sales (1948) er blant Sartres mest kjente stykker. I Huis Clos møter vi en mann og to kvinner som etter sin død har kommet til en form for helvete. De befinner seg innesperret i et rom der de ikke kan skjule noe for hverandre, også deres fortidige handlinger ligger åpne for hverandre. Deres ulike interesser og legninger skaper stadig konflikter og en av dem trekker konklusjonen: ”L’enfer, c’est les autres.” I Les mains sales setter Sartre søkelyset på ideologi. To menn, Hugo og Hoederer, tilhører en gruppe opprørere. De representerer to motsetningsfylte karakterer: Hugo er intellektuell og opptatt av ideologisk renhet, mens Hoederer, partisjefen, er realpolitiker. Det er krig og Hoederer ønsker å innlede et samarbeid med fascistene. Partiet anser ham som forræder og vil ta ham av dage. Hugo skal utføre drapet, men han klarer ikke å handle. Men når Hugo opptager at Hoederer har et forhold til hans kone, skyter han Hoederer i affekt. Ved å sette ideologiske og personlige motiver opp mot hverandre problematiser Sartre forholdet mellom ideologi og individuell frihet.

1964 utkommer Sartres selvbiografi Les mots der han skildrer de første ti årene av sitt liv. 1964 får Sartre også Nobelprisen, men velger å ikke ta imot den. Sartre forblir politisk aktiv frem til sin død i 1980.
 

 

 

 

Nettsider om Jean Paul Sartre

Sartres tekster er oversatt til mange språk, deriblant engelsk og norsk. Hans stil og språk vil imidlertid være tilgjengelig for personer med fransk på viderekomne nivå og vi anbefaler å lese ham på originalspråket, eventuelt med støtte i en oversettelse.

 

 

 

 

  (Lenker til sider på fransk)

Kort biografi og omriss av Sartres filosofi

Sartres liv og verk

Biografi og filosofi

Utdrag fra La Naussée

En innledning til Huis Clos av Sartre

Se også:

La Francophonie, portail de littérature francophone